Sikringskost for Kina-interesserte

Det er ingen mangel på dekning av Kina i media. Selv de som som kjenner landet godt lar imidlertid ofte vinklingen styre innholdet. Sånn må det kanskje være når journalister skal dekke et stort tema på liten plass. Selv de beste kan lett bli styrt av fordommer.

myteromkina

Kanskje er det dette forfatterne Stig Stensli og Marte Kjær Galtung har sett seg lei på når de har skrevet den ferske boken 49 myter om Kina. Hadde den vært vært utgitt i USA hadde  den sikkert fått en provoserende undertittel av typen ‘Hvorfor du og media tar helt feil om verdens mest folkerike land’.

49 poengterte artikler med gjenkjenbare myter som utgangspunkt utgjør kjernen i boken. I tillegg innledes boken med en tekst hvor forfatterne er befriende ærlig om metoden de bruker. De innrømmer for eksempel at myten ofte er en oppkonstruert stråmann. I all hovedsak fungerer det godt og pedagogisk.

Unntaket er myten ‘Mao er et monster’. Problemet i dette kapittelet er ikke at bildet av diktatoren blir nyansert, men at angrepet er rettet mot en bok: Mao-biografien til Chang Jung og Jon Halliday. Grunnen er nok at den er svært utbredt blant over middels interesserte Kina-amatører, men metoden som fungerte på stråmenn faller sammen med et så spesifikt mål.

Jeg leste boken når den kom og syntes å huske at jeg var mer positiv enn myteknuserne. Når jeg slo opp på min omtale av boken fra 2006 ser jeg imidlertid at den også stusser over karaktertegningen av Mao. Beskrivelsen av han som et sadistisk monster klarer ikke forklare hvordan han kom til makten.

Et generelt problem er at ‘49 myter om Kina’ er en fragmentert blabok. Den forutsetter at du allerede er litt interessert og har lest en del om temaet. Jeg har problemer med å sy sammen et helhetsbilde. Noen ganger slår nyanseringen i de forskjellige artiklene hverandre i hjel. Noteapparatet inneholder masse stoff å grave videre i, men en anbefaling på en håndfull gode bøker hadde vært en god idé.

Som oppslagsbok fungerer boken godt. Hver artikkel er effektivt disponert med mye fakta. Samtidig er tonen forholdsvis muntlig, med noen riktig fine formuleringer innimellom. Så får jeg heller tilgi at noen ord virker anglifisert. Det er i hvert fall gjort forsøk på å holde et gjennomført norsk språk. Og henvisningen til Joss Whedon-serien Firefly som jeg ventet på kom til slutt.

I en så gjennomført produksjon er det en stor skuffelse at det helt mangler stikkordsregister. Det er en synd mange norske bøker begår. I en oppslagsbok som dette er savnet stort, særlig siden den ikke er tilgjenglig som e-bok.

Til tross for all småklagingen har jeg gitt boken 4 av 5 stjerner på Goodreads. Og så bør det vel legges til at jeg har diskutert Kina med den ene av forfatterne, Marte Kjær Galtung, i festlige lag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: