En smak av Finland på Olo

forrige besøk i Helsinki prøvde jeg husmannskost på Seahorse. På vei hjem til hotellet gikk jeg forbi Olo. Etter undersøkelser på internett var det ingen tvil om at dette var et sted å teste ut neste gang og i juni fikk jeg muligheten.

Olo satser på lokale råvarer og det skandinaviske kjøkkenet. Tilberedelsesmetodene er raffinerte og heller mot molykulær gastronomi, men prøver aldri å lure gjestene. De fleste rettene har knapt en hovedrolle. Forskjellige ingredienser, og det er gjerne mange av dem, balanseres ut på spennende måter.

Servicen var god. Jeg pleier å stille mange spørsmål og det var alltid noen som kunne gi informasjon, både om ingredienser og vinvalg. Det hadde kanskje vært enda bedre om det ikke hadde vært så mange som betjente meg, og jeg mistet en svært kunnskapsrik vinkelner midt i måltidet, men intet ønske eller spørsmål ble ubesvart.

Her er noen av favorittene fra smaksmenyen:

tomatsalat

På toppen er det et flak laget av melk pyntet med spiselige blomster. Under er det asparges og tomater tilberedt på forskjellige måter. Mest overraskende var en helt klar gele laget av tomatjuice. En svært original form for tomatsalat.

laks

Selv på de beste resturanter er det sjeldent rettene er satt sammen for å passe sammen over en hel meny. En hvilerett av eplesorbet og rogn, var imidlertid en perfekt overtyre til norsk laks. Bare synd at tilbehøret ble for dominerende. Eplegeleen var grei, men reddiker og løk ga for mye smak. Dette var det eneste feiltrinnet i menyen, men samspillet med hvileretten var så spennende at det måtte med.

andepate

Ganske snart dukket det opp som kanskje er en av mine favorittretter noen gang opp. Midt i måltidet, med et glass dessertvin, ble det er servert andepatéen innbakt i rabarbra-gelé. Tilbehøret får frem forskjellige sider av rabarbraen, søtt og syrlig. I tillegg til at det smakte godt, hadde det hele adskillig wow-effekt.

hvitfisk

Det var derfor greit å bli litt mer edruelig med et stykke hvit fisk med sprøtt skinn, løk, dill, potet og aske. En supertørr hvitvin med anissmak var en god match.

kongekrabbe

Samme vinen passet også godt til denne sammensetningen av kongekrabbe, rekesalat, gulerot i forskjellige former og en god kraft for å binde det hele sammen.

sweetbread

Den avsluttende kjøttretten skuffet heller ikke. Sweetbread, en smakfull kjertel, har blitt en av mine favoritter. Rødbeter, kål, byggkorn og gressløk ga det hele en finsk stil.

ispinne

Dessertene var også svært vellykkete. Den jeg husker best var en yogurt-is inne i et tykt lag av hvit sjokolade med litt godt salt. Eller bjørnebær med lakris. Men det er alltid deilig med en leken slutt på et så kraftig måltid, så jeg satte vel så stor pris på denne enkle ispinnen helt til slutt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: