Meta-manga med vennskapelig rivalisering

Favorittene mine blant japanske tegneserier er ikke de store, dramatiske historiene, men ganske hverdagslige fortellinger i et nytt og interessant miljø. Denne innsikten begynte med Hikaru no go om en gjeng ungdommer som spilte det klassiske brettspillet go. For øyeblikket er det Space brothers, om to brødre som bestemmer seg for å bli astronauter.

bakuman

Og så er det meta-mangaen Bakuman, som handler om to venner fra ungdomsskolen som bestemmer seg for å lage tegneserier. Gjennom flere år nå har leserne fått et glimt bak kulissene i hva som skjer i den japanske bransjen. I tillegg til hovedpersonene kommer vi tett inn på redaktørene og vurderinger om salgstall, samt diskusjoner om børs og katedral.

Viktigst er karakterene. I det stadig voksende persongalleriet er vennskapelig rivalisering og ønsket om å bli best sentralt. Her finner vi både gode håndverkere, kreative genier og snille hjelpere. Uansett har alle sine personlige problemer og grenser å kjempe mot.

Bakuman er en typisk serie for og om tenåringsgutter. Den har fått en del kritikk for svake jente-karakterer, men jeg føler den kritikken har stilnet noe med årene. Det mannsdominerte miljøet tatt i betraktning, synes jeg serien gjør det bedre på dette området enn mange andre shonen-serier. Særlig synes jeg Aiko Iwase er interessant, en forfatter som har en tendens til å blande sammen faglige ambisjoner og kjærlighetslivet sitt.

Et av de sentrale og ganske absurde elementene er at hovedpersonen Moritaka avtaler med sin første store kjærlighet, Miho, at de ikke kan bli sammen før han har lykkes med å lage en suksessfylt manga. Hun svarer med at det først vil skje når hun har spilt hovedrollen i animen bygget på denne serien. Disse løftene skaper mye dramatikk og gjør at hovedpersonen har en klar motivasjon til å lykkes. Det virker helt latterlig, men fungerer bra som en motor når Bakuman står i fare for å knele under historien til alle de andre karakterene.

I tegneseriebunken min er dette en av bøkene jeg gleder meg mest til. Det er en tvers i gjennom positiv historie om hvordan engasjerte ungdom jobber for å lykkes med å skape manga. Alle kan finne noen karakterer å like. I tillegg gir Bakuman meg bedre forståelse for hvorfor japanske tegneserier er som de er.

Forfatter Tsugumi Ohba og tegner Takeshi Obata har tidligere stått bak Death Note, en av de største suksessene de siste 10 årene. Bakuman har ikke det samme thriller-elementet, men er like godt konstruert som fortelling. Tegningene er forfinede og elegante, uten klisjeer som enorme øyne og annen overdreven anatomi.

Så langt har Bakuman hatt bra fremdrift, interessante karakterer og glimt inn i manga-industriens hemmeligheter. Forhåpentligvis avsluttes historien i tide, slik at vi får en naturlig finale på fortellingen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: