Europeisk tegneserienostalgi

Fra det øyeblikket jeg begynte å få ukepenger, var sannsynligheten stor for at de ble brukt på tegneserier. Superhelter og Fantomet var favorittene. Gjennom bytting med de andre ungene i nabolaget stiftet jeg bekjentskap med det meste som hadde blitt utgitt fra 60-tallet og fremover i Norge.

tempo1

En dag på slutten av 70-tallet var jeg med foreldrene mine på besøk til noen venner av dem. Sønnen i huset følte han hadde vokst fra tegneserier og lot meg arve en stor bunke med Tempo. Det var første gang jeg stiftet bekjentskap med europeiske tegneserier, noe som var en annen stil enn det jeg hadde lest frem til da.

Tempo ble gitt ut ukentlig fra 1966 til 1979 i Norge, så min introduksjon til serien var mot slutten av bladets storhetstid. Hver utgave innholdet 4 – 5 kapitler med franske serier, bestående av album kuttet opp i flere episoder. De som er mest kjente i dag er Asterix, Lucky Luke og Blueberry.

Seriene spente over et svært vidt spekter av genre. Det kunne være sport, krim, western, hemmelige agenter og flere til. Variasjonen var spennende etter det litt ensporede utvalget av superhelter i bladhyllene. Historiene virket også mer voksne enn de amerikanske seriene.

Det siste året har noen av seriene blitt gitt ut i bøker med et par album i hver. Sammen med artikler og bakgrunnsmaterialet har det vært  en interessant nostalgi-tripp. Min favoritt var den unge journalisten Allan Falk som alltid havnet i spennende kriminalsaker. Han har allerede fått to historier i de nye bøkene.

tempo2

Så holder Tempo mål i dag?

Bredden i genre og den voksne tonen imponerer fremdeles. Eventyreren Bernard Prince som besøker et sør-amerikansk land har politisk brodd. Westernserien Red Kelly har mer til felles med spaghetti-western enn den klassiske amerikanske. Forfatterne bruker genrene smart.

Sammenlignet med dagens tegneserier virker det litt stivt og gammelmodig. Jeg vet ikke om dette vil tenne dagens unge lesere. De siste årene har vi fått en imponerende bredde i temaer både i USA og Japan, så savnet er ikke like dypt av typer historier som mangler.

For meg er det imidlertid tydelig etter å ha lest Tempo hvordan bladet var et viktig steg for at jeg skulle kunne sette pris på mange av de tegneseriene jeg liker i dag.

Nostalgi er en viktig grunn til at jeg leser Tempo-bøkene. I tillegg er det god historiefortelling, selv om de også er et produkt av 60- og 70-tallet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: