Mine favorttfilmer 2016

Nå begynner det å dukke opp noen potensielle favoritter for 2017, så la oss få unna ‘20 på topp’-listen min for fjoråret.

Det var nok å velge i. Jeg måtte trimme en god del for å komme ned i 20.

Årets skuffelse var en veldig svak popcorn-sesong over sommeren. Det er lenge siden jeg har gått så lite på kino i juli og august. I tillegg til mislykkede forsøk på å følge opp franchises (eksempler er Jason Bourne, Ghostbusters og X-men) er det en skandale at Warner etter Dark Knight ikke har klart å lage en DC-film som er like god som den dårligste fra Marvel.

De siste årene har jeg irritert meg over at bra filmer ikke kommer opp på kino. Oslo trenger virkelig et bredere tilbud. Cinemateket og filmfestivaler hjelper noe.

I år vil jeg imidlertid også påpeke at det er noen favoritter hvor det overrasket meg positiv at de ble satt opp på kino, for eksempel ‘The girl with all the gifts’.

Så her er årets liste:

arrival-amy-adams

1. Arrival

I økende grad finnes det science fiction-filmer som har like høy kvalitet som det jeg leser. I Arrival smelter en historie om aliens sammen med det personlige. Manus, regi, scenografi og skuespill var alle helt på topp. Det var en fryd å høre hvordan publikum ble utfordret rundt meg i salen når lyset ble slått på.

Regissøren Denis Villeneuve har imponert meg tidligere med Prisoner og Sicario, men det har vært noe i tonen jeg ikke likte. Likevel har jeg vært overbevist om at han på et tidspunkt ville lage en favoritt-film og her er den. Godt mulig at det kommer flere, så dette er ganske sikkert en fyr det vil komme mer interessant fra.

captain_america_civil_war_poster

2. Captain America: Civil war

Dette er en av de mest perfekt superheltfilmene jeg har sett. Den forteller en interessant og samtidig stram historie som bruker et bredt utvalg helter. Balansen mellom det alvorlige og humoristiske er fantastisk. Og den klarer å introdusere to nye karakterer uten å virke overlesset.

Den forrige Captain America-filmen fikk meg til å tenke at Marvel-filmene ikke kunne fortsette å gjøre finalen stadig større. Derfor var det en lettelse at slutten i Civil War blir dramatisk ved å gjøre slåsskampen personlig, ikke ved å ødelegge større leketøy.

neondemon

3. Neon demon

Kritikkene hadde vært blandet av Neon demon, så jeg var usikker på om jeg kom til å like den. De første bildene av ansiktet til Elle Fanning mot en rød bakgrunn med glitter og pulserende elektro-musikk av Cliff Martinez ryddet all tvil av banen. Jeg er en Nicolas Wending Rafn-fanboy.

Dette groteske eventyret fra Hollywood har en drømmeaktig logikk som minner om en glanset David Lynch.

steve-jobs

4. Steve Jobs

Filmen er et overspent filmet teaterstykke. Det har selvsagt lite å gjøre med den biografiske virkeligheten, men prøver å komme frem til en dypere sannhet ved å sette sammen fakta på nye måter.

toni-erdmann

5. Toni Erdmann

Mange av mine favoritt TV-serier i år er vanskelig å genre-plassere (for eksempel Atlanta og The girlfriend experience). Tysk komedie med innslag av familie-drama, har noen sagt om Toni Erdmann. Skal noen prøve å beskrive hvordan det er å leve i en global verden, er det nødvendig å blande tragedie og absurd komedie. Det jeg virkelig liker med filmen er at den tar alle karakterene og de komplekse situasjonene på alvor. Derfor er den ikke lett å plassere den i en genre-boks.

10_cloverfield_lane

6. 10 Cloverfield Lane

Dette er ganske nær en perfekt genre-film, uten at den føler seg begrenset av konvensjoner og prøver for hardt å gjenskape sine forbilder. Mesteparten av handlingen foregår i et bomberom med tre skuespillere som alle leverer.

manifesto

7. Manifesto

Er dette en film?

På sommerferie i Berlin gikk jeg på et moderne kunstmuseum. I et rom viste de denne installasjonen som består av 12 kortfilmer projisert i et stort rom. Cate Blanchett fremfører kjente manifester, for eksempel dadaistenes programerklæring eller Dogme ‘95. Hver er satt i en setting hvor teksten inngår mer eller mindre naturlig, i flere eksempler som en tale. På det samme tidspunktet i hver film går skuespilleren over i en messende tone som høres i hele rommet samtidig. På den måten blir hele kunstverket ca hvert kvarter knyttet sammen.

Jeg brukte bokstavelig talt timesvis på denne installasjonen. Veldig ofte synes jeg video-kunst blir platt. Det filmfaglige blir for overflatisk. Her fungerte idé, scenografi og skuespill sammen.

Filmene skal visst sette sammen til noe som kan vises i en kinosal, men det er vanskelig å se for seg at det kan ha samme virkning som installasjonen.

the-girl-with-all-the-gifts-poster

8. The girl with all the gifts

I et år hvor zombie TV-seriene har kollapset er det fint å få en film som tar konseptet fra grøsser-klisjéer til smart science fiction.

deadpool

9. Deadpool

En superhelt med selvbevisst South Park-humor er akkurat det jeg trengte i 2016. Og egentlig unngår jeg å lese tegneseriene om denne fan-favoritten, men synes likevel filmen fungerte veldig bra.

singstreet

10. Sing street

Av de filmene som ikke gikk på kino i fjor, er dette den største skandalen. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at en varm og morsom film om ungdom på 80-tallet som forelsker seg og spiller i band kunne gått bra med riktig markedsføring.

11. The room

Det begynner å bli noen måneder siden denne filmen om en kvinne og hennes sønn som er stengt inne i et lite rom i årevis gikk på kino. Hadde det ikke vært for at jeg fører en liste over favoritter etterhvert som jeg ser den, hadde jeg knapt husket den. Historien høres uutholdelig ut, men filmen klarer å fortelle historien på en måte som ikke er spekulativ.

12. Kubo and the two-string

Det er en del animasjonsfilmer fra i fjor jeg ikke ha sett enda, men dette er favoritten min foreløpig. Den japanske settingen og dukkene gjorde at den føles mer levende en del av de mer glatte produksjonene.

13. The lobster

Første gang jeg leste hva filmen handlet om, visste jeg at det var noe for meg. Den foregår i en verden, ganske lik vår egen, hvor de som ikke lever i par blir forvist til en slags leir på et hotell. De som ikke finner noen å leve med blir gjort om til et dyr. Hovedpersonen risikerer å bli gjort om til en hummer. Absurditetene henger sammen, verden har så mange detaljer at den virker troverdig og det kommer også vendinger som utforsker tematikken fra flere perspektiver.

14. Creed

Igen, en nærmest perfekt genre-film. Hvem skulle trodd at en ny Rocky-film skulle bli en favoritt? Det skal bli en sann glede å se hva regissør Ryan Coogler gjør med Marvel-helten Black Panther.

15. Tangerine

Mange av de kritikerne jeg følger hadde mye godt å si om denne filmen på slutten av 2015. Når den dukket opp på strømmetjenester kastet jeg meg over den. Tangerine er en ganske enkel film som henger med transseksuelle prostituerte i Los Angels en kveld. Dokumentarisk og filmet på en iPhone gir det mulighet å bli kjent med mennesker du ikke ser så ofte på film.

16. When Marnie was there

Det går stadig rykter om at Studio Ghibli legges ned, men det kommer jevnlig interessante filmer fra det legendariske animasjonsstudioet i Japan. Dette er en poetisk historie om en jente som sendes til tanten på landet. Vennskapet hennes med Marnie blir viktig for henne, men hvem (eller hva) er venninnen?

17. Everybody wants some!

Mulig jeg er litt Linklater-fanboy, men det er bare så fint å henge med denne gjengen med college baseball-spiller på 80-tallet. Det skjer egentlig ikke så mye. Tommel opp til Cinemateket som viste denne og neste film.

18. Midnight special

Dette er noe i nærheten av kino-utgaven av Stranger things. Det foregår ikke på 80-tallet og er litt mer vag i finalen, men jeg likte godt denne Spielberg-inspirerte historien om en gutt med spesielle evner på flukt med faren sin fra en kult og myndighetene.

19. Train to Busan

Fantastisk underholdende zombie-historie og kanskje årets beste actionfilm. Det har vært snakk om en amerikansk versjon allerede, men det blir neppe like bra som den anarkistiske koreanske filmen. De beste asiatiske filmene har en tendens til løpe fra den ene genren til den andre. Her har vi rask rekkefølge familiedrama, action, komedie og samfunnskritikk.

20. Eye in the sky

En klar idé-film hvor bruken av droner i krigen blir utforsket, fra den flere etiske problemstillinger. Historien er bra, stramt regissert med gode skuespillere. Den eneste grunnen til at den ikke havner lenger opp på listen er at den nesten litt for mekanisk hopper mellom de forskjellige perspektivene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: