Archive for Redaksjonelt

Bloggingens endelige seier

Det gikk et støkk gjennom meg når bloggen min, Typisk Tor André, plutselig dukket opp i en liste med norske blogger i artikkelen Nerdenes hevn i Aftenposten i går. Anledningen var lanseringen av boken Gi meg en scene! Norsk blogghistorie.

Gimegenscene

Konklusjonen til skribenten Mina Hauge Nærland er at selv om noen diskuterer bloggens død, så er deltakerne fremdeles aktive og mye av det som publiseres på internett er inspirert av bloggformatet. Jeg kan ikke være mer enig. Det er sant i enda større grad enn artikkelforfatteren er klar over.

Plutselig kom jeg til å tenke på en artikkel fra 2005, da de høytsvevende visjonene om hva blogging kunne bli var mest ambisiøse. Når jeg snakket om internett på denne måten, var det inspirert av en livslang interesse for science fiction, intens lesing av Wired og scenarie-tenking. Det er en effektiv måte å diskutere fremtiden på.

Overskriften på artikkelen er ’Kutt blogg-snakket’:

”Nå er det på tide at avisene slutter å skrive om blogging og legger ned bloggene som har vært startet de siste månedene. Jeg vil at folk skal gå lei av fenomenet. Tidligere ivrige bloggere vil snakke seg i mellom og konkluderer med at skrivingen ikke levde opp til forventningene. Alle er enig om at det langt fra var så interessant som først antatt. Først da kan blogging bli stort.”

Artiklene i boken, særlig til de jeg kjenner best og identifiserer meg mest med (Vampus, Hjorthen og Bjørn Stærk) ser ut til å mene at vi er omtrent der i dag. Avslutningen på artikkelen min lyder:

”Selv om blogging dør i sin nåværende form, vil den oppstå kraftigere og mektigere enn noen gang. Kanskje er det sånn at først når hypen dør og folk gir opp teknologien vil den nå sitt potensiale… Og media bruker teknikker som toveis-kommunikasjon, lenker og kommentarfelt som en del av alt de gjør, istedenfor å lage en egen ghetto på en del av websiden som kalles blogg.”

Men det er en sak som ikke dekkes noe særlig i boken: Hvor viktig bloggen er profesjonelt, som teknologi og design.

Min andre akt som blogger, etter at Typisk Tor André gikk i dvale i 2007, var som bedriftsblogger for NetComs iPhone-blogg. I 2009 var det flere personer som omtrent samtidig fant ut at bedriften jeg jobbet i på det tidspunktet burde være aktiv i sosiale media.

Mitt hovedansvar var å etablere en blogg. Den bidro særlig til å fremheve NetCom som iPhone-leverandør. Resultatene var bra nok til at det i høst ble lagt inn ressurser i å gjøre et spennende redesign. Jeg synes at det var minst like inspirerende som å jobbe med Typisk Tor André. Lesetallene økte og jobben som redaktør for gjestebloggere på en bedriftsblogg var veldig spennende.

Grunnen til jeg valgte å blogge fremfor å lage en site i 2004, var å slippe alt styret med html-koding og det tekniske. Ironisk nok har jeg de siste 5 årene jobbet mye med nettstedene til NetCom og Visma, inkludert å se på maskineriet som ligger bak. Spør noen meg, mener jeg alle med begrensede ressurser å bruke på tilstedeværelse på nettet bør ta utgangspunkt i en blogg (for eksempel WordPress). Selv en større organisasjon bør gjøre det til en del av sin webstrategi.

Søkemotorer elsker blogger. I en verden med utallige nettsider er få ting viktigere enn å være synlig på Google. Og jeg ser utallig ganger at innhold på blogger vinner over selv søkemotoroptimalisert innhold på andre plattformer. Så lenge det er tilfelle vil blogging være viktig. Bevegelsen mot å lage nettinnhold for mobiltelefon med fokus på innhold, enkel navigasjon og fjerning av alt dilldall ligger også nært bloggen, både i teknologi og design.

Hvis vi ser bort fra de samfunnsomveltende sidene ved blogging, så ble jeg kjent med mange bra mennesker jeg lærte mye av i perioden Typisk Tor André var mest aktiv.

En subkultur i miljøet som ikke blir nevnt i den nye boken er filmbloggerne. Hjorthen og jeg treffes årlig på Katakombene som Thomas Herlofsen arrangerer. Flere av deltakerne er tidligere og nåværende filmbloggere. Vi har fremdeles noen fellesprosjekter gående, for eksempel en artikkel fra i fjor som gir en grundig vurdering av Netflix-lanseringen.

Så for meg er bloggingen langt fra en nostalgi-trip til en revolusjonær fortid. Det er en del av jobben min, fritiden min og jeg ser den overalt på internett.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Et forsiktig comeback

Beklager rotet. Etter å ha latt bloggen ligge brakk to år og flyttet alt på Blogspot over til WordPress, er det litt kaos her. Over de neste ukene regner jeg med å rydde opp i brutte interne lenker og bilder som mangler. Kategorier skal det også bli etterhvert. Ha bare litt tålmodighet med meg.

Etter Funcom var jeg temmelig utbrent på spill, men nå står det en Nintendo Wii og en Xbox 360 i stuen. Min nye iPhone får også kjørt seg.

Det var litt det samme med Typisk Tor Andre i 2007. En overdose blogging gjorde meg temmelig utbrent. Nå begynner det imidlertid å klø i fingrene mine etter å skrive igjen. Sakte men sikkert blir det lagt ut innhold her igjen.

Legg igjen en kommentar

Balladen om Typisk Tor Andre

Andreas oppfordret et knippe blogger til å skrive det som i superhelt-vokabularet ville bli kalt en origin story, historien bak bloggen.

Så hadde jeg endelig fått en brukbar datamaskin og skikkelig internett-forbindelse igjen.

Årene fra 2001 – 2003 var vandreårene mine. Etter litt utmatthet av å jobbe i Funcom, tok jeg en permisjon. Alle abonnement ble avsluttet og kredittkortregninger betalt ned. Siste lønning og feriepenger ble brukt til en åpen tur til Italia.

Vel hjemme i Norge og i arbeid gikk turen ganske snart til et års tjenesteopphold i USA. Etter returen i 2003 gjorde ny jobb og dårligere lønn at installasjon av bredbånd ble utsatt. Analog linje og gammel datamaskin fristet ikke til egne kreative prosjekter.

I juni 2004 ble andre i huset sponset av jobben for å legge inn bredbånd. Nå var tiden kanskje inne til å finne på noe. Som jeg skrev samme dag linjen ble lagt inn: «Jeg begynner forsiktig med en blog og ser hvor stor tålmodighet jeg har til å oppdatere den jevnlig…» Blogg med en g, hvilken amatør.

På 80-tallet, alltid på farten med en eske floppy-disker under armen, fantaserte jeg mye om BBS og MUD. På begynnelsen av 90-tallet leste jeg Wired og var teoretisk internett-fan. Når jeg begynte på Funcom i 1995 ble det fort noen sene kveldsstunder med Netscape.

Mitt første egne prosjekt startet først opp rundt 2000. I noen måneder oppdaterte jeg ivrig siden leser.no med anmeldelser av bøker, tips til leseforeninger og dikt. Alt for fort møtte jeg veggen, og det hadde uansett vært vanskelig å følge opp prosjektet på reise.

I noen uker i 2002 skrev jeg bloggen Too Serious på Salon. Idéen var å skrive om film og TV jeg så i USA som kunne interessere venner og andre nordmenn. Likevel skrev jeg på engelsk, noe som ga et større publikum. Den gjorde det ganske bra de første ukene, men jeg stoppet når det kom noen krav om betaling. Jeg vet at i hvert fall en av de som fortsatt kommenterer jevnlig her leste de to snes artiklene jeg publiserte der.

Idéen med 25-ords anmeldelsene kommer fra en engelsk filmblogg (som jeg ikke husker navnet på, den postet sjeldnere og sjeldnere til den stoppet opp). Vi kommenterte og leste en del på hverandres sider under min korte, intense bloggperiode i 2002.

Svakheten ved begge de tidligere prosjektene var sannsynligvis avgrensningen i tema, derfor bestemte jeg meg for at Typisk Tor Andre skulle handle om akkurat det jeg var interessert i den dagen.

Navnet kommer fra arbeidet mitt i NetCom. Det første året jobbet jeg i Forhandlerservice. Gruppen registrerte blant annet nye bedriftsavtaler og der kom jeg over et firma som het Typisk og et eller annet navn. Jeg syntes det var et fantastisk morsomt navn og brukte idéen som tittel på denne bloggen.

Så det er balladen om Typisk Tor Andre, en historie uten noen stor finale eller naturlig avslutning i overskuelig fremtid.

Legg igjen en kommentar

Syngende mobiltelefoner

Det er ikke så ofte jeg skriver om NetCom og jobben, men de nye reklamefilmene i musikal-stil fra 50-tallet er vel verdt en titt. Jeg er stor fan av genren og premieren i stor sal i går resulterte i et lykkelig smil om munnen. Regissør er Harald Zwart.

Legg igjen en kommentar

Mysteriet på Bekkestua

Å hente avisen før frokost klokken 0900 på søndag var blitt et rituale. I egne tanker gikk han ut på gårdsplassen i det fine været i treningsbukse og sko med uknyttede lisser. En ekkel følelse av at noe var galt dukket opp på vei ned oppkjørselen.

Denne dagen ville ikke være en vanlig søndag.

I bakken der postkassen hadde stått i mer enn 10 år var det kun et gapende sår. Som en Thomas stakk han vantro fingeren ned i hullet. Kaldsvettende konstaterte han at den ikke lå slengt i veikanten.

Ingen postkasse, ingen avis. En søndagsfrokost uten Aftenposten ville være som en pølse uten sennep. Her var det bare å ta på seg noen mer representative bukser og slenge femten sure kroner på disken til nærmeste bladgauk.

Så snart resten av huset våknet fortalte han om den forsvunnede postkassen. Alle stirret vantro og sjokkert på han, men livet måtte gå sin gang foran TV og datamaskin. Timene gikk og snart var andre på vei ut på søndagstur. Når de kom tilbake var sjokket enda større.

«Postkassen står på den vanlige plassen sin,» forsikret turgåerne.

«Hva!» ropte den lidenskapelige avisleseren. Han følte seg plutselig som hovedpersonen i en Hitchcock-film.

De nye opplysningene var nesten riktig. Postkassen sto stilt opp mot muren ved siden av sin faste plass. Turgåerne hadde litt for raskt tatt for gitt at avisleseren var i overkant distré. De hadde ikke lagt merke til at den var flyttet minst en halvmeter.

Fingeravtrykk ble tatt av pinnen og insekter i det tomme hullet undersøkt. Det viktigste sporet til hendelsesforløpet var imidlertid avisen i postkassen.

«Siden avisen blir levert klokken 6…», begynte en.

«Klokken 4,» rettet en erfaren nattrangler.

«… klokken 4, og jeg sjekket avisen 9, må postkassen ha blitt flyttet mellom disse tidspunktene. Enten har overgriperen fått et alvorlig anfall av bondeanger, eller så har en nabo oppdaget objektet i nærheten. Motivet er det for tidlig å spekulere om.»

En dusør på en flaske valgfri brus utloves til den som kan bidra med opplysninger som fører til oppklaring av forbrytelsen.

Det første bildet er en rekonstruksjon. Ingen er så anale at de tar bilde av en manglende postkasse. Det andre er 100 % autentisk.

Legg igjen en kommentar

For to år og 742 poster siden

Typisk Tor Andre har to-års jubileum i dag.

Det har vært to morsomme år med mulighet til å få skylt hjernen min med jevne mellomrom. Muligens er den vide spredningen i temaer litt irriterende. Kommentarene tyder på at bloggen har nesten helt adskilte lesere som omtrent aldri omgås i kommentarfeltene.

Noe omfattende tilbakeblikk har jeg ikke tenkt å diske opp med, men jeg vil nevne to høydepunkter:

  • Martine Aurdal kommenterte noen måneder etter starten artikkelen min om det første nummeret av Fett og ga den første større økningen i antall lesere.
  • Under blogging fra Kina-turen gikk antall unike sidevisninger i taket. I gjennomsnitt lå det på 2000 og var helt oppe i 3000 etter besøk på hundekafé.

Jeg tar gjerne i mot kommentarer på hva dere synes er verdt å lese her eller dere kunne klart dere uten, selv om friheten til å skrive hva pokker jeg vil nok er det som har gjort at skravla har gått i to år.

Legg igjen en kommentar

Bloggingens velsignelser

Tor Andre vender grusomt tilbake til meta-blogging etter flere måneders pause

Snart fire år etter min første blogg, to år etter at Typisk Tor Andre åpnet og ett år etter at bloggblogg etablerte seg er jeg veldig godt fornøyd med hvordan den norske bloggosfæren har utviklet seg.

Det er på tide at noen sier at utviklingen har vært rivende når mismotet begynner å bre seg og kjekling sprer dårlig stemning. Se på det store bildet. Lesertallene mine tilsier at flere leser blogg en noen gang. Stadig nye sider havner i leselisten min.

I en travel mediegourmands hverdag krever det kvalitet. Jeg slutter fort å lese sludder. Blogger detter stadig fra på leselisten min, men det gjør jammen aviser, magasiner, nyhetssendinger og spaltene til mediekjendiser også.

Ett eneste råd har jeg til de som vil skrive blogg (og det bør bli flere). Skriv om det du brenner for. Med en gang du føler deg forpliktet ovenfor egne eller andres forventninger bør du ta en tenkepause. Tenk over hva du virkelig vil skrive om. Jeg ønsker meg bloggere som henger med over lenger tid og forventingspress skaper utbrenthet.

Målet er å skape en større og bredere offentlig samtale. Å velte regjeringer og sparke redaktører kan godt bli en konsekvens av bloggingen, men det kommer i andre rekke. Først og fremst skriver vi om hobbyen ingen andre publiserer om, sjekker media for sludder og bringer inn nye perspektiver.

Ambisjoner for blogging er bra, derfor har meta-diskusjoner sin plass. Hvis du blir sur og amper av det, unngå kommentarfeltet og bloggene som skriver meta. Det er ingen grunn til å ta vyer om hva som kan komme som personlig kritikk. Når irritasjonen kommer krypende er det bare å vende tilbake til kjernen: Les det du synes er gøy og skriv det som gir energi.

Blogging er bare en liten del av en større trend. Folk godtar ikke lenger å bli fortalt hva de skal mene. Blogging har fordeler som andre teknologier ikke har: Mer fokuserte diskusjoner enn forum, mer gjennomtenkte enn chatting, mer utfyllende enn SMS, mer åpen enn massemedia.

Noe av det viktige i blogging er å være sin egen redaktør. Personligheten og ansvaret dette gir sammen med korreksen kommentarfeltet utgjør gir et uttrykk som er unikt. Oppsummeringen etter forsøk på å skape kunstig community av bloggere på nettsidene til etablerte media er at det har mislykkes. Avisene har muligens fått flere sideoppslag og kommentarer, men de mest markante stemmene opptrer fremdeles hovedsaklig på sine egne sider.

Igjen, det viktigste er å lese det som er interessant og skrive det som er gøy, men her er noen ting jeg svært gjerne ser mer av:

  • Referater fra møter og konferanser massemedia ikke dekker.
  • Lokale nettsteder som dekker bystyremøter og kulturarrangementer avisene ikke lenger finner interessant.
  • Objektiv faktasjekking og vurdering av uttalelser i media.
  • Mer grundig informasjon om hobbyer. Norske filmblogger bringer ofte anmeldelser før massemedia, gir innblikk i filmer som aldri omtales andre steder og tør å gå på tvers av ensartede synspunkter blant anmeldere.
  • Reisebrev og opplevelser i andre land.
  • Filtre for den enorme informasjonsstrømmen på internett.

Gledesdrepere er det nok av der ute, men de har lite å stille opp med mot haugevis av bloggere som diskuterer og kommenterer hverandres skriblerier.

Legg igjen en kommentar

Older Posts »
%d bloggere like this: