Archive for Reise

Simpel låvemat og elegant inder i London

Vanligvis stoler jeg på at TimeOut anbefaler de beste spisestedene i London, men jeg ble skuffet over Barnyard som står på listen over årets nykommere. Heldigvis var jeg mer heldig med lunsjen dagen etter.

Konseptet på Låven var rett-fram-mat rett fra gården. Men jeg synes det enkle ble for kjedelig og det som var interessant ikke var spesielt vellykket.

LondonBarnyardKylling

Det var ett unntak. Kyllingvinger med en saus med paprika, hvitløk og sitron var en åpenbaring. Egentlig hadde det vært vel verdt å stikke innom for en øl og denne snacksen. Jeg gikk og smattet på smaken flere timer etterpå. Den sterke, røde sausen var klint utover hele ansiktet og hendene mine, så dette er neppe date-mat.

Og har noen tenkt over at kyllingvinger nesten alltid er en tredjedel av kroppsdelen det averteres for? Her ble hele vingen servert, tre ledd. Skinnet kunne vært sprøere, men ellers var dette en inspirerende rett.

LondonBarnyardRoastBeef

Den anbefalte retten roast beef på toast med kjernemelk og salat var nettopp det. Hverken ingridiensene eller sammensetningen hevet retten til noe ekstra.

LondonBarnyardIs

Når vi kommer til desserten tar den noen interessante sjanser med popcorn-is med røkt karamellsmak. Dessverre virket det mer desperat enn vellykket.

Til Barnyards forsvar skal det sies at det var en hyggelig bar med flere shandies, øl-baserte cocktails. Kanskje en middag var litt for mye ansvar å legge på et OK og rimelig sted å henge i London.

Enkelt og rett fram kan definitivt fungere. Med tid for en skikkelig lunsj før hjemturen, gikk jeg videre nedover på TimeOut-listen. Der dukket Gymkhana opp, fine dining i indisk stil.

LondonGymkhanaFisk

Forretten var velsignet enkel. To stykker med perfekt grillet abbor med en mild tomat chutney.

LondonGymkhanaVillsvin

Hovedretten var en lumsk vindaloo villsvin curry. Styrkegraden var ikke noe du valgte, men var tilpasset hver enkel rett. Her kom styrken sakte sigende under måltidet, den var omhyggelig kokt inn i sausen. Ofte når jeg bestiller sterk på restaurant ligger chilien oppå, enten bokstavelig eller i hvordan smaken sitter i munnen.

Her vil jeg tilbake for å kjøre full tasting meny!

Dette er imidlertid ikke et billig sted. Tre retter med en øl kom på nærmere tusenlappen. Med unntak av en pregløs dessert (sjelden det fungerer på asiatiske restauranter), var maten vel verdt pengene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

5 øl-anbefalinger i Roma

Det er fint å føle seg så hjemme i en by at det er unødvendig å stresse med å få sett alt. I Roma har jeg vært så mange ganger nå at det er mulig å utforske litt utenfor de opptråkkede løypene. Så i juli bestemte jeg meg for at øl skulle være hovedtema i Roma i år.

I fjor vår begynte jeg å ane at håndverksøl var stort i Italia også. I en liten, rar butikk med uforutsigbare åpningstider i nabolaget solgte de et kresent utvalg. Dette var fin balkong-øl mellom sightseeting, lunsj og middag.

Så etter noen dager med bar-besøk i Roma har jeg 5 anbefalinger og et sted jeg ikke likte.

OpenBaladin

Open Baladin

Et av Italias mest anerkjente bryggerier driver dette stedet. Det er et stort, hyggelig lokale med 20 kraner og et stort utvalg flaskeøl med vekt på egne produkter og italienske konkurrenter.

Jeg testet en italiensk burger med mozzarello og pesto. Det var ikke noe mesterverk, men et godt utgangpunkt for en pub-kveld.

Baren ligger i en sidegate i sentrum, rett før du krysser Tiberen over til Trastevere. Så dette er en fin start på en bar-runde med de to neste stedene på listen.

BirFud

Bir & Fud

Hvis du er kresen på maten, vil jeg anbefale å innta middagen på Bir & Fud. Blekksprut-salaten hadde definitivt høyere klasse enn burgeren på Open Baladin. Litt lenger ut i drikkingen bestilte jeg en knasende sprø potet chips med hjemmelaget ketchup-dip som hadde fått Crow Bar til å skamme seg.

Interiøret er moderne, uten å havne i design-helvete til Mikkeler-barene i København. Utvalget på 30 kraner er godt og spennende, med vekt på italienske håndverksøl.

Skulle jeg valgt bare et sted å drikke i Roma, hadde det vært dette stedet.

Ma Che Siete venuti a fà

På den annen side, hvorfor velge et når det finnes en annen pub rett over gaten?

Ma che siete venuti a fà føles mer som nabolagskneipe med fotball på TVen og folk som står og henger overalt. Ikke forvent å få noen kulinarisk nytelse her. Dette er kanskje stedet jeg hadde holdt meg lengst hvis jeg hadde hatt en gjeng å gå ut sammen med.

Utvalget av kranøl er 15 og mer internasjonalt, selv om italienske merker er noe overrepresentert.

Queen Makeda

På en helt annen kant av byen ligger baren og restauranten Queen Makeda. Dette ser ut til å være stedet å tilbringe en hel kveld. En fyldig meny med fristende retter fra hele verden og 40 kraner gir mange muligheter.

En av de eksotiske spesialitetene er smørrebrød. Jeg testet bare dette stedet til lunsj, og merkelig nok serverte de danske spesialiteter kun til middag.

Jeg vil definitivt en tur tilbake her for å spise middag og tilbringe mer tid ved bardisken.

Eataly

Eataly Rome

Et stort kjøpesenter fylt med delikatesser, ferskvarer og spisesteder i tre etasjer får Mathallen i Oslo til å blekne. I andre etasje har de en kjempestor avdeling med italienske øl. To ganger i løpet av ferieuken min fylte jeg opp sekken med balkong-øl.

Eataly er verdt en tur uansett. Selv den mest shopping-sky matelsker kan bruke noen timer her på handling og spising.

En skuffelse

Det var et sted på øl-listen jeg ikke likte. NO.AU ligger bortgjemt på et lite torv bak Piazza Navona. Det var ganske krøkkete å finne, og vel fremme synes jeg utvalget både av øl og mat var skuffende. En potetsuppe med kamskjell fristet ikke til å utforske menyen grundigere.

Stemningen var for krampaktig hipster etter min smak. Kanskje var det dagsformen, men jeg gikk ganske skuffet hjem og spiste en pizza i nabolaget.

Konklusjonen er uansett at det er ingen grunn til å tvinge i seg vin på Italia-tur. Roma har mye å tilby en øl-entusiast.

Legg igjen en kommentar

Ost og kjeks, deja vu

Mange av favorittrettene mine fra i fjor var litt utenfor de vanlige kategoriene forrett, hovedrett og noe søtt. Et av eksemplene er en dessert-liknende andepaté midt i måltidet på Olo.

Tanken på å prøve å lage det selv føles helt håpløst, men min nummer to favoritt virket mer overkommelig. Den kom mellom hovedrett og dessert, så i forhold til finnene virket kokkene på Bridges i Amsterdam nesten tradisjonelle.

Bridges2

Det var ikke så mange smulene av Lady Blue i retten, men de smakte sterkt nok til å balansere mot alle de andre ingrediensene. De lå på en vannbakkels med en søtlig gele og macadamianøtter.

På siden lå det en bitter salat med en syrlig dressing. Salat med vinagraitte til ost og kjeks? Javisst, det fungerer som bare pokker.

Ikke mange viner hadde kunnet konkurrere med alle disse smakene. Løsningen var isteden å servere en fin dessertvin som smøyg seg under maten.

Bridges

Det litt nerverpirrene i prøve å gjenskape dette var balansen i smaker. Og forsøket mitt var ikke helt vellykket.

Kraftkar, en norsk blåmuggost, var innertier som basis. Den er smakssterk og spiss på en måte som tåler eksperimenter med andre smaker.

En av disse gode, bitre salatene det blir stadig lettere å finne i grønnsaksdisken med en dressing basert på olivenolje og en balsamico blanco fungerte også veldig bra. En Fibonacci kjøpt på Maascheman var så god at jeg nesten kunne drikke den.

Bakverk, nøtter og gele derimot var helbom. Ripsgele ble for smaksrik og kjøpekjeks for kjedelig. En Graham portvin var veldig god, men alkoholprosenten var for høy til å være så diskret som valget på Bridges.

Men en god ting kom det ut av forsøket. Jeg har fått fullstendig dilla på grønne salater med syrlige dressinger. Det er et sunt resultat av å prøve å lage en kraftig dessert.

Legg igjen en kommentar

Pub til pub i København

Det siste året har jeg hatt et par fine turer til København. Gode anbefalinger fra kolleger, på Facebook og gode guider fra Malmö har hjulpet meg å finne flere bra steder. I denne artikkelen syr jeg sammen en fin mat og drikke-runde basert på tre besøk konsentrert om Vesterbro, men også streif innom Nyhavn og Nørrebro.

rødspette

La oss anta at dagen begynner med mat på hotellet, sight-seeing og shopping. Da er det naturlig å begynne runden med lunsj, eller frokost som danskene forvirrende for en nordmann kaller det. Husker du å bestille eller kommer utenom den mest travle tiden, ville jeg startet på Told og Snaps i Nyhavn.

Smørrebrødene deres er tradisjonelle med råvarer av høy kvalitet, uten noe jåleri. Stedet har en fin miks av lokalbefolkning og tilreisende som har stolt på guideboken. På fat har de solide øl fra Bryghuset Braunstein.

Som navnet tilsier, her bør du virkelig ta en dram ved siden av maten. De har hjemmelagde varianter som passer hvert smørbrød. Glassene blir fylt opp til randen. Mine to favoritter så langt er rødspette med dilldram og Dyrlegens natmad (leverpostei og salt kjøtt) med timiansnaps.

Et alternativ på Vesterbro er Kødbyen, et gammelt industristrøk med masse spisesteder. På siste besøk spiste vi brunch-buffet med pizza, italienskinspirerte salater, ost og frukt på Mother. En bra start på øl-turen.

Noen hundre meter bortenfor Kødbyen ligger Kihoskh. De har et imponerende utvalg av flaskeøl, og brygger også noe selv. På sommeren hadde det vært en løsning å kjøpe et utvalg for å ta med ut på plassen rett utenfor. Været var for kaldt denne høstdagen, men jeg lot meg friste til å kjøpe en flaske før jeg husket på sikkerhetskontroll og at jeg kun hadde håndbagasje på flyturen hjem.

fermentoren

Fermentoren var første drikke-stopp på runden. Stedet hadde de vanlige 20 kranene med et godt utvalg. Lokalet hadde en hjemmekoselig stemning med slitte møbler og rockeplakater på veggene. Her kunne jeg godt tilbrakt hele kvelden.

Av drikken satte jeg særlig pris på Ugly Christmas. Jeg hadde drukket en frisk IPA, Papsø in the tropics, fra samme bryggeriet, Ugly Duck, for noen uker siden. Begge variantene traff midt i mine favorittsmaker.

mikkeller

Victoriagade og Mikkeler var neste stopp. Det er et koselig kjellerlokale noen kvartaler fra togstasjonen. Interiøret kan kanskje bli litt for hipster dansk design, men det er ingenting å si på stemingen og ølutvalget fra 20 kraner.

De hadde hatt mørke øl-dager den siste tiden. For meg kan det bli litt for tungt, men jeg prøvde et par glass og varierte med noen andre øltyper.

Når jeg er på et sted med bredt utvalg, er det bare å prøve seg frem. Mikkeller Spontanframboos er det første surølet (lambic) jeg har testet som var mer enn kuriøst eller kun passer til en spesiell anledning. Dette hadde nok vært det beste stedet å starte for å utforske denne typen øl.

Av mer normale øl var Hoppy Lovin’ Christmas absolutt en fin juleøl fra Mikkeller å sette tennene i.

flaskeøl

Over i Nørrebro-omårdet ligger Mikkeller & Friends. De har samme stil som avdelingen på Vesterbro, men 40 kraner, større lokale og en velassortert flaskebutikk.

Ingen pub-runde i København uten en Bodega. I gjengen fra Malmö var det stor entusiasme å spore for McKluud. I Norge ville vi vel kalt det et brunt sted. Her var det flaskeøl fra Carlsberg servert ut av kjøleskap som gjaldt, ikke noe hipster-øl å spore. Tomgodset sto oppmarsjert på bordene til stamgjestene.

Røyking var ikke noe hinder, så her satt ikke bare eimen i veggene. Tobakkslukten lå som en tåke over hele lokalet. Dette gjør meg lettere nostalgisk for barbesøk i ungdomsårene, men jeg savner det ikke. Det var egentlig deilig å ta en liten tur innom Mikkeller igjen som en liten epilog på runden.

halifax

Etter noen timers øl-utflukt passer det med noe god gatemat. Halifax har flere hamburger-restauranter rundt i København med spennende tilbehør og reale porsjoner. Jeg avsluttet dagen med en forholdsvis avansert asiatisk versjon. Råvarene virket så bra at det kunne vært interessant å prøve en helt enkel cheeseburger neste gang.

Selv om jeg har kombinert tre dager i denne runden, er ikke dette helt urealistisk å få til på en fridag. Sammenlignet med en kjapp kveldstur i Oslo for øl og mat, får man god valuta for pengene i København.

Legg igjen en kommentar

En smak av Finland på Olo

forrige besøk i Helsinki prøvde jeg husmannskost på Seahorse. På vei hjem til hotellet gikk jeg forbi Olo. Etter undersøkelser på internett var det ingen tvil om at dette var et sted å teste ut neste gang og i juni fikk jeg muligheten.

Olo satser på lokale råvarer og det skandinaviske kjøkkenet. Tilberedelsesmetodene er raffinerte og heller mot molykulær gastronomi, men prøver aldri å lure gjestene. De fleste rettene har knapt en hovedrolle. Forskjellige ingredienser, og det er gjerne mange av dem, balanseres ut på spennende måter.

Servicen var god. Jeg pleier å stille mange spørsmål og det var alltid noen som kunne gi informasjon, både om ingredienser og vinvalg. Det hadde kanskje vært enda bedre om det ikke hadde vært så mange som betjente meg, og jeg mistet en svært kunnskapsrik vinkelner midt i måltidet, men intet ønske eller spørsmål ble ubesvart.

Her er noen av favorittene fra smaksmenyen:

tomatsalat

På toppen er det et flak laget av melk pyntet med spiselige blomster. Under er det asparges og tomater tilberedt på forskjellige måter. Mest overraskende var en helt klar gele laget av tomatjuice. En svært original form for tomatsalat.

laks

Selv på de beste resturanter er det sjeldent rettene er satt sammen for å passe sammen over en hel meny. En hvilerett av eplesorbet og rogn, var imidlertid en perfekt overtyre til norsk laks. Bare synd at tilbehøret ble for dominerende. Eplegeleen var grei, men reddiker og løk ga for mye smak. Dette var det eneste feiltrinnet i menyen, men samspillet med hvileretten var så spennende at det måtte med.

andepate

Ganske snart dukket det opp som kanskje er en av mine favorittretter noen gang opp. Midt i måltidet, med et glass dessertvin, ble det er servert andepatéen innbakt i rabarbra-gelé. Tilbehøret får frem forskjellige sider av rabarbraen, søtt og syrlig. I tillegg til at det smakte godt, hadde det hele adskillig wow-effekt.

hvitfisk

Det var derfor greit å bli litt mer edruelig med et stykke hvit fisk med sprøtt skinn, løk, dill, potet og aske. En supertørr hvitvin med anissmak var en god match.

kongekrabbe

Samme vinen passet også godt til denne sammensetningen av kongekrabbe, rekesalat, gulerot i forskjellige former og en god kraft for å binde det hele sammen.

sweetbread

Den avsluttende kjøttretten skuffet heller ikke. Sweetbread, en smakfull kjertel, har blitt en av mine favoritter. Rødbeter, kål, byggkorn og gressløk ga det hele en finsk stil.

ispinne

Dessertene var også svært vellykkete. Den jeg husker best var en yogurt-is inne i et tykt lag av hvit sjokolade med litt godt salt. Eller bjørnebær med lakris. Men det er alltid deilig med en leken slutt på et så kraftig måltid, så jeg satte vel så stor pris på denne enkle ispinnen helt til slutt.

Legg igjen en kommentar

Matekspedisjoner i Helsinki

Tre dager i samme byen på jobbtur skjer sjeldent. En kombinasjon av en konferanse, besøk hos en avdeling i Lappeenranta og møter på hovedkontoret ga meg muligheter til å utforske Helsinki på kveldene tidligere i vår. Og det ga mersmak. En fin, liten og tett bykjerne med masse gode barer og spisesteder.

Med anbefalinger fra gode kolleger tok jeg første kvelden turen til Seahorse. Etter en spasertur ut av sentrum kom jeg til et sted med rosa, glorete lys i vinduene. På innsiden imponerte derimot stedet med gjennomført art deco interiør. Det var ikke slitt, men virket ekte og levende. Sannsynligvis er det ikke så langt fra hvordan stedet ble innredet moderne når det åpnet 1934.

FinlandFiskesuppe

Jeg sto over et shot med Koskenkorva som sto blant forrettene, ikke drikkemenyen, og valgte en fiskesuppe. Dette var husmannskost, som bestemoren din ville laget. Jeg hadde følelsen av at det ikke var lagt så stort arbeid i å velge råvarene, men desto mer omsorg i tilberedelsene av et tradisjonelt måltid med store porsjoner til bra priser.

Favoritten min var nok kålrulettene med potetstappe, brun saus og rødbeter. Det hadde et mer øst-europeisk preg. Mye godt kan sies om denne retten, men fotogen var den ikke med sine mørke farger.

FinlandPølse

Dagen etter gikk turen til Kuurna. Jeg ble litt forvirret over mangelen på merking på utsiden, men fant til slutt skiltet hvor det stod Ravintola (restaurant). Hele restauranten fikk plass i et lite rom, hvor kjøkkenet var skilt fra gjestene med et forheng oppe på en platting. Stemningen var avslappet i det lille lokalet.

Menyen besto av tre forretter, hovedretter og desserter som ble skiftet ut jevnlig. Jeg valgt å begynne med en pølse med risotto laget av byggkorn. Råvarene og tilberedningen var utsøkt.

FinlandKjøtt

Til hovedrett fikk jeg et stykke saftig, kokt storfe-kjøtt raskt frest i stekepannen. Det er en type tilberedning jeg ikke har testet. Ta et stykke smakfullt kjøtt, muligens av en billig del av dyret. Kok det lenge og gi det en stekeskorpe. Det hele var servert med potetkake, grønnsaker og god kraft.

Vinene var derimot litt skuffende. De sto ikke så bra til maten. Særlig krasjet fruktigheten i dessertvinen med mangoen som ble servert til isen.

FinlandTapa

Tenk deg en amerikansk kjederestaurant av typen TGI Friday eller Hard Rock Café, men hvor all mat og øl er tsjekkisk. Da har du Vltava, rett ved sentralbanen i Helsinki.

Utvalget av øl var hovedsaklig alkholsvakt industriøl, men godt og spennende. Hver rett hadde sin egen anbefaling av drikke. Jeg satset på tsjekkisk tapas og en solid kjøttrett. Alt var servert effektivt og profesjonelt til en grei pris i store porsjoner.

FinlandSkagen

Gode restauranter på flyplasser kan være vanskelig å finne, men etter to besøk anbefaler jeg Fly Inn Restaurant i Helsinki. De har en bra meny som legger vekt på finske råvarer. Skagensalaten var av fersk sjømat med mye smak. Elgburgeren med en Lapin Kulta Arctic Malt var verdt de ekstra kronene i forhold til gatekjøkkenmaten andre steder i terminalen.

Neste tur til Helsinki blir i juni. Den blir kortere, men jeg har allerede planlagt middagen.

Comments (1)

Gjensyn og nye opplevelser i London

I høstferien var jeg tre dager i London og fikk med meg flere hyggelige gjensyn. Noen nye bekjentskaper ble det også.

St John servere fremdeles utsøkt engelsk mat, med vekt på å bruke hele dyret og tradisjonelle tilberedningsmetoder. Hovedretten jeg valgte var en gammel kjenning fra det første besøket mitt i 2006, sweetbread, en kjertel, servert med løk, kål og flesk.

Forretten var en salat med rødbeter, egg og tynne skiver av speket lever. Og til dessert valgte jeg en ostetallerken.

Det andre gjensynet var Borough Market. Det var mer aktivitet der denne gangen enn sist. Trafikken var stor foran alle bodene med grønnsaker, pølser, oster , sopp og andre varer fra småskala-produsenter. Jeg fant blant annet en utvandret norsk fudge-selger.

De fleste stedene tilbød ferske varmretter og det var vanskelig å velge hva som skulle bli dagens lunsj. Til slutt falt valget på et veldig engelsk alternativ, en kjøttpai med potetstappe.

Et nytt bekjentskap som har fått plass på favorittlisten min er Manchurian Legends i Chinatown. De hadde til min store forvirring flyttet, så jeg løp lenge stresset rundt før jeg fant en lapp i et vindu om den nye adressen.

Vel fremme gikk blikket mitt fort til den imponerende listen av innmat-retter. Når valget falt på en rett med tarmer, paprika og chili, advarte kelneren at jeg neppe kom til å like den. Men den falt selvsagt i smak.

Gjestene så ut til å være halvparten kinesere og halvparten andre turister. Den siste gruppen tok som regel dumplings eller signaturretten tørrmarinerte grillspidd. Veldig god og trygg mat for alle som tåler litt krydder.

Siste dag, i timene før flyet skulle gå på ettermiddagen, tok jeg en ekspedisjon til en bydel jeg aldri har vært i, Camden. Dette er fremdeles stedet for rufsete bruktbutikker og gatemote.

Hovedmålet for reisen var imidlertid Chin Chin Laboratorists, molykulær gastronomi i hurtigmat format. Trikset deres er fløteblandinger som blandes med flytende nitrogen for å skape iskrem mens du ser på. Rene smaker, ekstrem teknikk og enkle sauser skaper en morsom og kald opplevelse.

Legg igjen en kommentar

Older Posts »
%d bloggers like this: