Archive for Spill

Spilleder for opplæring

Nå har Fred Ut, og delvis Peter, tilbudt seg å spille med meg på gamlehjemmet. Den drømmen hadde jeg egentlig gitt litt opp etter å ha mistet mer og mer interessen for spill. I jobben med opplæring på NetCom får jeg likevel brukt gamle kunster som spilleleder.

Mobildata er et stort tema med mange emner. Selv folk som ivrig ringer og SMSer kan ha en liten sperre på å bruke telefonen til litt mer kompliserte ting som mail, internett og WLAN. Kompetanseavdelingen i NetCom ville derfor lage et kurs som folk hadde lyst til å ta, som var praktisk og ga grunnleggende kunnskap om mobildata på tre timer.

På starten av kurset blir deltakerne fortalt at en person er borte. Eneste sporet er en mobiltelefon som de får utlevert. Ved hjelp av den skal de finne ut hva som skjer. Underveis blir de dratt inn i en historie, må løse oppgaver på elæring, bruke telefon og datamaskin for å finne informasjon, sjekke websider spesiallaget for kurset, løse oppgaver i grupper og samtale med kurslederen.

Historien binder temaene sammen og setter dem inn i en sammenheng. Istedenfor å få vist på tavlen hvordan man setter opp mail på telefonen, må man gjøre det selv. Opplegget har blitt laget av Expology med innspill fra kompetanseavdelingen og de som jobber med mobildata i NetCom. Jeg har har vært prosjektleder hos NetCom og holdt noen av kursene.

På evalueringer av andre kurs har jeg alltid spurt om deltakerne har hatt det gøy. Svaret har som regel vært at opplæring ikke skal være gøy så lenge det er noe man må lære for å gjøre jobben sin. På mobildatakurset har responsen vært langt mer entusiastisk. Med tanke på hva folk er vant til av spillopplevelser synes jeg målet er å gjøre opplæring lystbetont.

Egentlig får jeg litt samme følelse av å kjøre dette opplegget som når jeg var spilleder på et rollespill eller en laiving. Målet er å aktivisere folk til å delta i en historie. Viktigst er det at deltakerne sitter igjen med kunnskap de kan bruke i jobben sin. At kurset er morsomt bidrar bare til at ferdighetene sitter bedre.

Legg igjen en kommentar

Spill og lær

Greit at du kan trene opp en del egenskaper ved å spille, men jeg er skeptisk til at du kan lære noe av det.

Clark Aldrich jobbet i Gartner Group, et svært anerkjent konsulent-selskap, med elæring som spesialområde. Etter flere år ble han lei av dårlige produkter og laget sin egen ledelsessimulator. Resultatet beskrives i boken ‘Simulation and the future of learning’.

Arbeidet og problemene kjenner jeg godt igjen fra min tid som spillutvikler. Prosjektet innebærer stadig nye utfordringer som det nesten er umulig å kjenne til ved starten. Til slutt blir det et produkt som er ganske annerledes enn det du forestilte deg når du begynte.

Det ferdige produktet ‘Virtual leader’ viste seg langt vanskeligere å forklare og selge enn Aldrich i utgangspunktet hadde trodd. Tidligere i boken hadde han rynket på nesen over å kombinere elæring med klasseromsundervisning, men programmet ender som en del av et seminar. Så simuleringen han lagde fungerer, men ikke helt som forventet.

Arbeidet som beskrives er imponerende og det er mye å lære i boken, men et slikt program må spres til en ganske stor gruppe for å rettferdiggjøre den enorme kostnaden ved prosjektet. Det skal mange seminarer til for å betale ‘Virtual leader’.

Nå er det noen forskjeller på en simulering og et spill, men boken minte meg om det norske selskapet Innerloop som planlegger å lage et strategispill om norske vikinger. De har fått 1, 2 millioner fra Norsk Filmfond. Flere tidligere spill på CVen tyder på at de kan levere, men prosjektleder Henning Rokling (jeg har jobbet med han i Funcom) er på villspor når det gjelder bruk i skolen:

«Det hadde vært veldig interessant å få spillet ut i skolene, som et supplement i historieundervisningen. På denne måten hadde elevene kunnet fordype seg i vår egen historie, uten at de ser på det som fag – det er ofte lettere å lære via lek.»

Målet med å lage et spill for underholdning og undervisning er svært forskjellig. Spørsmålet er om Innerloop vil være villig til å tilpasse vikingspillet til skoleverket.

På spillbransjens webside Gamasutra drøfter Dr. Patrick Suppes hvordan man lager bra spill for undervisning. Hans grunntese er at man ikke kan lære bort noe i et spill, bare illustrere et poeng:

«I think the idea that you can teach using computer games is based on a flawed analogy between gameplay and learning.[..] Players of games have to overcome obstacles in order to achieve victory. They do this by learning the weaknesses, or limitations, of the opponents they face. Similarly, students learn knowledge in order to pass tests. So learning a fact is equivalent to defeating an enemy, and passing a test is equivalent to achieving victory. And a great many educational games are created this way. This is a terrible way of learning! Why? Because in playing a game, the instant an enemy is dead, we forget him. We are only concerned with him for as long as it takes to beat him.»

Til gjengjeld lister han opp flere punkter for hvordan et spill kan illustrere et poeng best mulig for å støtte opp under læring, blant annet:

  • Spillet må være passe morsomt. For kjedelig betyr at ingen gidder å bruke det, for morsomt betyr som regel at du tar oppmerksomheten bort fra det som skal læres.
  • Spillet må ikke ta for langt tid. I en skolesituasjon bør poenget være illustrert på under en skoletime, 45 minutter.
  • Ikke gjør det så komplisert at poenget dribles bort. SimCity blir nevnt som et eksempel på et spill som er altfor vanskelig.

Skulle vikingspillet til Innerloop leve opp til disse kravene ville det selvsagt være umulig å selge kommersielt. Det ferdige spillet vil sikkert kunne tilpasses, men det vil kreve mye arbeid. Samme betenkeligheter har jeg til en forespørsel jeg fikk om tips til å utvikle et Ibsen-spill for ungdom.

Morsom elæring er et viktig mål for meg, men langt viktigere er læringseffekt og om kostnaden ved utviklingen betaler seg.

Legg igjen en kommentar

Spill deg til leder

I gode, gamle dager (rett etter at jeg begynte å jobbe i Funcom) trykte dataspillbladet Edge en Larson-tegning. Den viste et stolt foreldrepar som beundret poden som spilte Nintendo. I en tankeboble så de for seg jobbannonser av typen ‘Søker erfaren prinsesseredder’ og ‘Jobben for deg med over 1.000.000 poeng i Space Invaders’.

Snakk om ironi. Larson lagde den som et innblikk i en sprø bizarroverden som han mente ikke eksisterte. Edge trykket den nærmest som en æresbevisning. Og jeg satt i min første fulltidsjobb nettopp fordi jeg var en spillenerd.

I boken ‘Got game’ sier forfatter Jonh C. Beck og Mitchell Wade at ungdom som spiller dataspill blir bedre ledere. Aftenposten har snakket med en vantro BI-professor Ken Friedman om funnene.

For meg er konklusjonen ganske selvsagt. En livslang interesse for spill (selv om entusiasmen er mindre nå enn på 20 år), arbeid med å designe dem og nå utvikling av elæring har vist tydelig hvordan spill utvikler nyttige personlige egenskaper.

Svakheten til påstanden i ‘Got game’ er at gruppen ungdom som er spillinteressert er langt mindre enn de som har spilt litt. Det krever en glødende interesse og mange timer foran skjermen for å trene seg opp i ferdighetene boken beskriver. Ikke alle i neste generasjon ledere er ‘gamere’.

Fagboken om elæring jeg leser nå, ‘Simulation and the future of learning‘ av Clark Aldrich, nærmer seg saken fra en annen kant. Den beskriver et prosjekt for å utvikle et spill som skal gi ansatte høyere kompetanse i ledelse.

At en BI-professor blir så overrasket over sammenhengen mellom spill og lederegenskaper er litt skuffende, men det ser ut som om boken har gjort Ken Friedman nysjerrig.

Legg igjen en kommentar

« Newer Posts
%d bloggere like this: