Archive for Teknologi

Gjør kunden bedre

Tiden er forbi der den bedriften som pumpet mest reklame ut i massemedia bare kunne lene seg tilbake og vente på at pengene rant inn. En av mine favoritter blant fagbloggene, Creating passionate users, bruker mye tid på å fortelle hvordan lidenskapelige kunder skapes gjennom god opplæring, i den videste tolkningen av ordet.

For et år siden fortalte jeg om et internt opplæringsprosjekt jeg hadde jobbet med på NetCom, hvor kundesenteret og forhandlere ble lært opp i bruk av mobildata gjennom historiefortelling, spill og opplevelsesbasert læring. Nå har jeg lyst til å fortelle litt om aktiviteter jeg jobber med (sammen med Mintra) hvor målet er å få NetComs kunder til å ta i bruk tjenester de allerede har mer effektivt.

På NetComs hjemmesider har vi det siste drøye året lagt ut en del animasjonsfilmer. Målet er å vise hvordan tjenester fungerer i praksis og, helt konkret, hvordan de brukes. Noen ligger ganske nær reklame, som den for Trådløs Familie. Andre demonstrer gratistjenester, som pcSMS (lenke til filmene ligger i bildet til høyre på siden jeg lenker til).

Mest moro har jeg nok hatt med å utvikle filmen(e) for NetRefill, en tjeneste for kontantkort og YoungTalk hvor det er mulig å fylle opp direkte fra mobilen eller internett. Målet er at filmen er litt interessant å se på, samtidig som tilskueren sitter igjen med noe nyttig. I NetRefill-filmen har jeg prøvd å bruke noe av min filmentusiasme for å lage bra opplæring.

I disse eksemplene ligger opplæringen litt langt unna produktet. Drømmen er å sy instruksjonene helt inn i tjenesten. Og det har vi klart med opplæringen for Trådløs Bedrift som ble lagt ut denne uken.

Når du klikker på hjelp-knappen i brukergrensesnittet for å administrere sentralbordet til bedriften, får du tilgang til en serie med filmer og en elektronisk brukerveiledning. Brukerveiledningen dukker opp i et lite vindu som alltid ligger øverst, selv når brukeren begynner å klikke rundt i brukergrensesnittet.

NetCom har sett at hvor fornøyd kunden er med løsningen avhenger av hvor mye ikke bare superbrukeren kan, men hvor mye hver enkelt mobilbruker skjønner av hvordan Trådløs Bedrift virker. Da blir det viktig å gjøre opplæring lett tilgjengelig.

Noen av filmene forklarer hva Trådløs Bedrift er, andre gir opplæring i effektiv bruk av telefonen og noen går i dybden på oppsettet av automatisk sentralbord. Alt er tilgjengelig direkte i brukergrensesnittet, der tvilen om hvordan noe skal utføres oppstår, men kan også sendes ut i mail eller lenkes til fra bedriftens intranett.

Før folk kjøper pøser man på med glansede fargebrosjyrer, dyre reklamefilmer, utdeling av effekter og kundemøter. Etter kjøpet følger det ofte bare med en sort/hvit brukerveiledning med teknisk språk og kjedelige bilder. Idéen med opplæringen i Trådløs Bedrift er å bruke mer ressurser på hvordan bedriften kan hjelpe allerede betalende kunde å bruke systemet de har kjøpt mer effektivt.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Kamp om Wii-kontrollen

Dataspill kan som regel spilles med små bevegelser, men de fleste har vel opplevd at kontrolleren og kroppen i intense situasjoner kastes rundt mer enn nødvendig. Med Nintendo Wii blir bevegelsene nødvendig. De fleste spill styres nemlig ved at det sjekker hvordan kontrollen er plassert i rommet.

Siste post på programmet i en konferanse om spill og simuleringer i opplæring i går var en demonstrasjon av konsollen med ordinær lanseringsdato 8. desember. Konsollen viser nok hva som er i ferd med å komme på spillfronten: Produkter laget for en langt bredere målgruppe, gir mulighet for lettere underholdning og mer innovative kontrollmetoder. Stadig flere oppdager at spill er mer lærerike enn de trodde.

Sammen med Nintendo Wii følger en håndkontroll for hver hånd (det vil si for en person) og en pakke enkle sportsspill. Det er mer av selskapsspill-varianten enn noe du setter deg ned med i flere dager.

Jeg prøvde tennisen. Her var det bare å daske den virtuelle ballen. Det var temmelig intuitivt, men føltes litt unøyaktig på første forsøk. Det kreves nok litt prøving og feiling før man får full kontroll på det som skjer på skjermen.

Zelda: Twilight Princess, en av de mest kjente rollespill-seriene, ble demonstrert. Det vi fikk se var et minispill hvor Link fisket fra en båt. Spilleren kastet bokstavelige talt snøret ut, deretter ble kontrollene for høyre og venstre hånd brukt for å sveive inn fisken. Slurv kunne gjøre at fisken glapp.

Overflaten av vannet var imponerende naturtro. Antall polygoner virket ganske lavt, men gode overflater og effektiv animasjon gjorde at spillet så godt ut. Nintendo har tatt valget å ikke lage den teknisk mest imponerende plattformen, og konsentrert seg om gode spill, innovative kontroller og lav pris. Som tidligere sagt, et valg jeg bifaller.

Bildet viser også hvordan hele pakken ser ut med en maskin det går an å være bekjent av å ha i stua, full håndkontroll og en sensor som må plasseres i brysthøyde. Den siste biten gjør at bevegelsene på kontrollene registreres ti meter fra TVen. Og for de som lurer på det, store deler av spillet styres også på tradisjonell måte.

Jeg er absolutt fristet av Nintendo Wii, i motsetning til XBox 360 og PS3. Den virker underholdende på en riktig måte til en pris som er satt på et overkommelig nivå, selv ved lansering. Bakoverkompatibilitet og mulighet for å laste ned gamle Nintendo-spill, gjør pakken enda mer fristende.

Legg igjen en kommentar

Fargerikt romskip

En amerikansk førsteklassing viser sunne interesser ved å sende en tegning av romskipet Serenity til NASA.

Longfellow_Serenity-browse

Legg igjen en kommentar

Rødgrønne uten liberale sperrer

Overvåkning av alle sendinger av MMS har blitt foreslått av næringsminister Odd Eriksen for å stoppe barneporno på mobilen. Maken til omfattende avlytting har vi knapt sett siden Bush-administrasjonens registrering av telefonsamtaler i USA ble avslørt.

Forslaget tyder på en manglende forståelse for grunnleggende liberale verdier. Teleselskapene kan ikke pålegges å overvåke all trafikk for å ta mulige lovbrytere. En annen detalj er at en næringsminister i 2006 bør vite – eller i det minste ha rådgivere som forstår – at dette er tilnærmet teknisk umulig.

Artikkelen til Jody Jenkins i Salon om hva som skjedde når familien ble rapportert til politiet for å ha tatt bilder av sine nakenbadende barn bør også leses av alle som foreslår denne typen overvåkning. Foreldre og barn ble kastet ut i et flere måneder langt mareritt av forhør, barnevern og usikkerhet på bakgrunn en rapport fra en fotobutikk.

En flertallsregjering blir svært sårbar for anklager om maktmisbruk hvis den ikke har helt klare liberale verdier i bunn og er uangripelige for anklager om korrupsjon. Mange statsråder har vist utrolig dårlig dømmekraft på dette området de siste månedene, uavhengig av hva man måtte mene om politiske mål.

Legg igjen en kommentar

Wikipedia, godt for noe

Blandingen av negative og positive vurderinger av Wikipedia kan være ganske forvirrende. Jeg tok derfor en grundigere lesing av forrige ukes undersøkelse fra Nature. Den har ført til en lang rekke litt for raske artikler og oppslag om at Wikipedia er omtrent like bra som Encyclopedia Britannica.

Metoden for å sjekke kvaliteten på leksikonartikler er ‘peer review’, standardmetoden for å redigere vitenskapelige tidsskrifter. Ekspertene har fått artikler fra flere leksikon, uten å vite hvem som har skrevet dem. Uten å vite kilden blir de bedt om å kommentere og feilrette utfra egen fagkunnskap.

Tidligere undersøkelser har ofte brukt en langt mer unøyaktig fremgangsmåte. Eksperter får slengt i fanget artikler de vet at stammer fra Wikipedia og blir bedt om å kommentere dem. Vurderingen blir derfor farget av hva de mener om nettleksikonet på forhånd.

At en objektiv metode som Natures gir gode resultater er et godt tegn. Andre negative oppslag har konsentrert seg om enkeltstående artikler med feil. Nature’s undersøkelse er selvsagt langt mer troverdig.

Det er imidlertid viktig å merke seg at vurderingen ble gjort på en begrenset område, innenfor naturvitenskap. Her er det lettere å bli enig om hva som er objektiv kunnskap. De mest omdiskuterte artiklene har dreid seg om politikk, nyere historie og humanistiske fag.

Derfor er det grunn til å tro at konklusjonen i Nature har begrenset gyldighet. Emner med større rom for tolkinger eller hvor skribentene kan tenkes å ha en agenda bør man være varsom med å ta for god fisk.

Bjørn Stærk hadde en svært skeptisk kommentar til Wikipedia for noen uker siden. Et av hans hovedpoenger er at artikler skrevet av komiteer er dårlig strukturert og har tungt språk. La meg legge til for egen regning at det alltid er farlig å dra ut på internett uten allmennkunnskap og et papirleksikon i bagasjen. All informasjon krever kildekritikk.

Internettleksikonet har imidlertid vært til uvurderlig hjelp for meg når jeg skal grave meg dypere ned i en del temaer som har blitt overflatisk behandlet i mer etablerte kilder. På populærkultur er Wikipedia en gullgruve.

Legg igjen en kommentar

Alle liker spam

Når programmerne i Gourmet startet firmaet i 2005 gjorde bloggere alt de kunne for å unngå spam. Fem år senere finnes egne sider med tips om hvordan man kan tiltrekke seg søppelkommentarer. Jevnlige hører vi om protester fra brukere av tjenester som overivrig beskytter kundene sine mot spam.

La oss ta en titt på hvor fort holdningen kan endre seg på internett. Mens millioner av bloggere brukte alle midler for å sperre kommentarspam ute, satt Gourmet og sydde sammen det de var overbevist ville bli søketjenesten som banket Technorati. Bestefaren i bloggsøketjenesten begynte å vise svakhetstegn og alle de store aktørene (Google, Yahoo, Microsoft) begynte å gjøre innhogg i veteranens marked.

Gourmet ville revolusjonere bloggsøk med større vekt på kommentarene, tematisk kategorisering, nye søke-algoritmer og et friskt design. Mange av resultatene over de neste årene var imponerende, men aldri unike nok til at de gjorde seg bemerket i et overbefolket marked. Etter at internettboblen sprakk i 2001 og det kom et nytt IT-krakk i starten av 2008 ble kravet om å tjene penger påtrengende.

Skillet mellom myte og realitet kan være smal i en økonomisk suksess. Skal vi tro fortellingen administrerende direktør Åge Fauske elsker å starte alle presentasjoner med begynte gjennombruddet med en galgenhumoristisk slengbermerkning om at Gourmet kunne tjene penger på spam. Diskusjonen fortsatt raskt med det kjetterske spørsmålet hvordan søppelkommentarer kunne bli populære.

Alle med blogg kjenner svaret i dag. Det store flertallet av internettentusiaster har små forventninger om å tjene penger på Adsense eller lignende annonseprogrammer. Målet deres med skrivingen er flere lesere. Hver spam Gourmet sender ut inneholder en annonse og 3 lenker til relevante blogger som har godtatt tidligere kommentarer. Annonsørene har vært dyktig plukket ut og brukerne synes derfor de er relevante. Viktigst er den ekstra trafikken spam på andre sider skaper.

Noen skjær i sjøen har det vært underveis. Muligheten til å reservere seg på en enkel måte ble lagt inn svært raskt. De fleste diskusjonene har imidlertid dreid seg om hvorfor Gourmet ikke spammer siden til klageren eller hvilke kommentarer blogger dukker opp i. Noen er nærmest besatt av å følge annonsører, hvor de havner, hvordan blogger blir gruppert og hvor mye trafikk en spam kan skape. Selv kritikken har en tendens til å komme Gourmet til gode.

Store blogger satser på egne annonser og sperrer tjenesten ute, men de små som aldri blir diskutert i massemedia har i sum langt flere lesere enn de som ligger høyest på trafikkstatistikken. Bloggerne får flere lesere, annonsørene treffer både mange og nisjer helt ned i en håndfull nettsteder og Gourmets aksjekurser stiger.

Andre firmaer er på vei inn i samme marked og noen vil nok tråkke over grenser. Gourmet og konkurrentene balanserer på en knivsegg i forhold til hva bloggere føler er nyttig. Inntil videre kan vi si at Gourmet har klart å gjøre spam populært.

Kilde: FNN (Fake News Network)

Legg igjen en kommentar

Spilleder for opplæring

Nå har Fred Ut, og delvis Peter, tilbudt seg å spille med meg på gamlehjemmet. Den drømmen hadde jeg egentlig gitt litt opp etter å ha mistet mer og mer interessen for spill. I jobben med opplæring på NetCom får jeg likevel brukt gamle kunster som spilleleder.

Mobildata er et stort tema med mange emner. Selv folk som ivrig ringer og SMSer kan ha en liten sperre på å bruke telefonen til litt mer kompliserte ting som mail, internett og WLAN. Kompetanseavdelingen i NetCom ville derfor lage et kurs som folk hadde lyst til å ta, som var praktisk og ga grunnleggende kunnskap om mobildata på tre timer.

På starten av kurset blir deltakerne fortalt at en person er borte. Eneste sporet er en mobiltelefon som de får utlevert. Ved hjelp av den skal de finne ut hva som skjer. Underveis blir de dratt inn i en historie, må løse oppgaver på elæring, bruke telefon og datamaskin for å finne informasjon, sjekke websider spesiallaget for kurset, løse oppgaver i grupper og samtale med kurslederen.

Historien binder temaene sammen og setter dem inn i en sammenheng. Istedenfor å få vist på tavlen hvordan man setter opp mail på telefonen, må man gjøre det selv. Opplegget har blitt laget av Expology med innspill fra kompetanseavdelingen og de som jobber med mobildata i NetCom. Jeg har har vært prosjektleder hos NetCom og holdt noen av kursene.

På evalueringer av andre kurs har jeg alltid spurt om deltakerne har hatt det gøy. Svaret har som regel vært at opplæring ikke skal være gøy så lenge det er noe man må lære for å gjøre jobben sin. På mobildatakurset har responsen vært langt mer entusiastisk. Med tanke på hva folk er vant til av spillopplevelser synes jeg målet er å gjøre opplæring lystbetont.

Egentlig får jeg litt samme følelse av å kjøre dette opplegget som når jeg var spilleder på et rollespill eller en laiving. Målet er å aktivisere folk til å delta i en historie. Viktigst er det at deltakerne sitter igjen med kunnskap de kan bruke i jobben sin. At kurset er morsomt bidrar bare til at ferdighetene sitter bedre.

Legg igjen en kommentar

« Newer Posts · Older Posts »
%d bloggere like this: